bekken

Norsk

Wikipedia

Substantiv

bekken n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Wikipedia

1. (anatomi) en del av skjelettet hos virveldyr
2. (medisin) en rund eller avlang beholder som brukes til vannlating for sengeliggende pasienter
3. (musikk) et tallerkenformet slaginstrument
4. (geografi) en stor fordypning i terrenget, ofte det samme som nedbørsfelt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et bekken	bekkenet	bekkener	bekkenene	(Bokmål/Riksmål)
et bekken	bekkenet	bekken	bekkena	(Bokmål)
eit bekken	bekkenet	bekken	bekkena	(Nynorsk)
			bekkeni	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

del av skjelettet hos virveldyr

engelsk: pelvis en(en) esperanto: pelvo eo(eo)

interlingua: pelve ia(ia) tysk: Becken de(de) n

beholder

slaginstrument

engelsk: cymbal en(en)

tysk: Becken de(de) n

fordypning i terrenget

tysk: Becken de(de) n

Substantiv

bekken

1. bestemt entall av bekk