bekken
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
bekken n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (anatomi) en del av skjelettet hos virveldyr
- (medisin) en rund eller avlang beholder som brukes til vannlating for sengeliggende pasienter
- (musikk) et tallerkenformet slaginstrument
- (geografi) en stor fordypning i terrenget, ofte det samme som nedbørsfelt
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et bekken | bekkenet | bekkener | bekkenene | (Bokmål/Riksmål) |
| et bekken | bekkenet | bekken | bekkena | (Bokmål) |
| eit bekken | bekkenet | bekken | bekkena | (Nynorsk) |
| bekkeni | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
del av skjelettet hos virveldyr
beholder
Substantiv [rediger]
bekken
- bestemt entall av bekk
