eg
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk (nynorsk)
Pronomen
eg
- første person, entall (subjektiv)
- metafysikk: egoet
- taler eller forfatter refererer til seg selv alene
[rediger] Grammatikk
| Personlig pronomen første person entall | ||||||||||
| Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Hannkjønn | Hunnkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
| eg | meg | min | mi | mitt | mine | (nynorsk) | ||||
| jeg | meg | min | mi | mitt | mine | (bokmål) | ||||
Refleksive pronomen, se seg
Oversettelser
Oversettelser
|
arabisk: أنـا: ضَمير المُتَكَلِّم ar(ar) kinesisk: 我 zh(zh) tsjekkisk: já cs(cs) |
bokmål: jeg nb(nb) nederlandsk: ik nl(nl) afrikaans: ek af(af) estisk: mina et(et) |
finsk: minä fi(fi) fransk: je fr(fr) dansk: jeg da(da) gresk: εγώ el(el) |
ungarsk: én hu(hu) islandsk: ég is(is) indonesisk: saya id(id) italiensk: io it(it) |
japansk: 私は ja(ja) koreansk: 나 ko(ko) latvisk: es lv(lv) litauisk: aš lt(lt) |
polsk: ja pl(pl) portugisisk: eu pt(pt) rumensk: eu ro(ro) russisk: я ru(ru) |
slovakisk: ja sk(sk) slovensk: jaz sl(sl) spansk: yo es(es) svensk: jag sv(sv) |