Dette angir generelle rettningslinjer for hvordan man setter opp en oppføring, for alle språk. Det som gjelder spesielt for norsk er også tatt med, og flere detaljer kan finnes på Wiktionary:Om norsk.

Som eksempel nedenfor skal vi bruke det fiktive ordet glaure.

Språk

Det første vi skiller på er språket ordet forekommer i. Alle norske artikler skal oppføres slik:

==Norsk==

Dette er hovedinndelingen. Her skriver du navnet på språket der ordet forekommer. Mange ord finnes på flere språk i ulik betydning. Se and. Wiktionary tar mål av seg til å dokumentere alle betydninger på alle språk. Der et ord kun finnes på et språk, er det enkelt nok: Man legger bare inn navnet på det ene språket ordet finnes på. Finnes ordet flere språk, skal disse språkene føres opp alfabetisk, med unntak av norsk, som alltid er det første språket som føres opp. Navn på språk er det eneste som har L2-overskrift.

Ordklasse

Her oppgir vi hva slags grammatisk kategori oppslagsordet tilhører. Hvis ordet forekommer i flere ordklasser, slik som kaste, lager vi en avdeling for hver klasse. Se Wiktionary:Bøyningsparadigmer for en liste av ordklasser. Under ordklasse-overskriften settes det inn en mal som inneholder informasjon om hvilket språk ordet kommer fra, og ordklassen. F.eks. vil et engelsk substantiv ha malen {{en-sub}} og et fransk adjektiv {{fr-adj}}. Disse er nyttige, ettersom de vil føre til at bøyningen av ordet vises. (Maler på forskjellige språk vil sannsynligvis ha forskjellige måter å ta inn informasjon om uregelrett bøyning, se den enkelte malens dokumentasjon for mer informasjon om hvordan den fungerer.) Dersom det språket man arbeider med enda ikke har fått en mal for den aktuelle ordgruppen du arbeider med, bruk malen {{infl}}, formatet denne malen tar er: {{infl}}, der no er språkets ISO 630-kode (her, norsk), og sub er ordklassen (her, substantiv).

Eksempel (for et norsk verb):

==Norsk==
===Verb===
{{no-verb}}

Ulike målformer

For norsk angir vi målformer ved siden av oppslagsordet, samt i grammatikkmalene, for å angi hvilke målformer et ord eller en bøyning forekommer i. Eksempelvis slik:

==Norsk==
===Adjektiv===
{{no-adj|nrm=nei}}

I tilfeller der ordet ikke forekommer i noen etablert normering, men likevel fortjener å dokumenteres, oppgir vi målformen som unormert. Dette kan være dialektord, slang, nyord, ord som har gått ut av språket eller unormerte skrivemåter som er svært vanlige. I slike tilfeller kan man spesifisere hvor det brukes i definisjonene.

Definisjon

Rett under ordklassen skriver vi ordets betydning(er). Har ordet en latinsk betegnelse kan dette også være fint å ta med (dette gjelder særlig for plante- eller dyregruppe). Rett etter hver definisjon følger eksempler og sitater.

==Norsk==
===Verb===
{{no-verb}}
# betydning
# alternativ betydning
#:''Eksemeplsetning på bruk av '''ordet'''.''
</nowiki>

Eksempel:

# utøve et snibb mot en detron ''([[Canis glaurus]])''
# overtrumfe noens kretong

Det er opprettet en del emner på Wiktionary, ord som faller sammen på en eller annen måte, merkes med en mal, og så havner de i samme kategori. Noen slike emner er språk, demonymer, og farger; for en fullstendig liste, se Kategori:Temamaler. Disse legges inn helt først i forklaringen, for å gjøre det klart at den påfølgende betydningen er en farge, et språk, etc. I tillegg legger den ordet inn i den tilhørende kategorien. F.eks. det engelske ordet blue, er en farge, og derfor bør definisjonen av dette ordet oppføres som:

#{{farge|en}} [[blå]]

Vi ser igjen at ISO 630-språkkoden brukes, slik at, her, alle fargenavn fra et språk, som har en artikkel på norsk Wiktionary, havner i samme kategori.

De ovenstående avdelingene bør alltid være med. De følgende kan være med:

Eksempler

Eksempler på bruk av ordet legges til mellom definisjonene. For å lage innrykk under en definsjon, legg til #:. Oppslagsordet skal merkes i fet i eksempelet, og hele eksempelet skal stå i kursiv - det siste tar malen seg av.

Eksempel:

# utøve et snibb mot en detron ''([[w:Latinsk|lat.]] Canis glaurus)''
#: {{eksempel|no|Palindronet '''glauret''' mot døråpningen.}}
# overtrumfe noens kretong
#: {{eksempel|no|Det er ikke fint å '''glaure''' mot andre.}}

I eksempler på andre språk legges norsk oversettelse inn som en siste parameter:

Eksempel:

# overtrump somebody's creton
#: {{eksempel|en|It is not nice to '''glaur''' at others.|Det er ikke fint å '''glaure''' mot andre.}}

Sitat

Se også: Wiktionary:Sitater

Hvis ordet har vært brukt litterært, eller i et kjent utsagn. Sitater legges til under definisjonene, slik som eksempler:

Eksempel med mal

- Der bodde en underlig gråsprengt en på den ytterste, nøgne ø
  – Terje Vigen, Henrik Ibsen

#:{{sitat|no|''Der bodde en underlig gråsprengt en på den ytterste, nøgne ø''|[[w:Terje Vigen|Terje Vigen]]|[[w:Henrik Ibsen|Henrik Ibsen]]}}

Eksempel uten mal

# utøve et snibb mot en detron ''([[w:Latinsk|lat.]] Canis glaurus)''
#*''Om jeg '''glaurer''' eller '''glaures''', likefullt så skal der tupperes.''
#**'''1967''', Hennig Ribsen, ''Frisørene kommer'', side 78

Område

Angis om ordet er et dialektord, ikke er i bruk i hele språkområdet, er et slangord fra en spesiell periode eller kun brukes i visse miljøer; angis som en del av definisjonen.

Eksempel:

# utøve et snibb mot en detron ''([[w:Latinsk|lat.]] Canis glaurus)''
# overtrumfe noens kretong; brukt i Oslo på 50-tallet, samt i jazz-kretser.

Andre former

Her oppgis eventuelle alternative skrivemåter. Disse kan gjerne være på andre målformer, f.eks. den nynorske formen for et bokmålsord, den britisk-engelske formen av et amerikansk-engelsk ord, hvordan ordet ble skrevet før 1996, for et tysk ord som endret stavmåten sin med rettskrivingsreformen det året. Oppgi hvilken norm det er snakk om i parantes. For norsk bruker vi malen {{andre former}}.

Eksempel:

====Andre former====
{{andre former|glavre|nb=ja|nn=ja}}
{{andre former|glure|nrm=ja}}

Etymologi

Se også: Wiktionary:Etymologi

Ordets opprinnelse. Har det vandra inn fra et annet språk, er det en videreutvikling av et gammelt ord, eller kanskje en sammensetting av flere ord.

Husk at de enkelte betydningene kan ha ulik opprinnelse. Det innebærer at etymologi-seksjonen må ligge innenfor ordklasse-avdelingen; kaste som gjerningsord og kaste som fellesnavn har ulik etymologi.

Eksempel:

====Etymologi====
Av {{etyl|oldiberisk|no}} {{term|galaran}} via plattysk.

no representerer her norsk: De to språkene man oppgir er altså opphavspråket, og det er andre er mottagerspåket. Opphavsspråket kan enten skrives som språkkode eller fullt ut.

Uttale

Se også: Wiktionary:Uttale

Her kan du legge inn lydfil (se Hjelp:Lyd) eller om du behersker lyddskrift beskrive hvordan ordet kan uttales. Norske ord uttales ofte på flere forskjellige måter. Forklar derfor hvor du har denne uttalen fra (f.eks. en parentes som angir dialekt). Uttale-header bør være L4. Der det er flere ordklasser, men uttalen er lik, kan man enten angi uttalen på nytt eller vise til avsnittet lenger oppe.

Lydfiler fra Commons kan legges inn ved hjelp av malen:

Lydskrift har vanligvis egne maler for riktig formatering. Vanligst er {{IPA}}, men også {{SAMPA}} brukes. Se Kategori:Uttalemaler.

Eksempel:

====Uttale====
*{{lytte|no-glarue}}

Grammatikk

Det er ikke alle språk som bruker denne overskriften. Språk med få former, som engelsk og fransk (substantiv bøyes kun i entall/flertall) har som regel all bøyningen under ordklasse-overskriften (er med i malen som angir språk og ordklasse). Språk med flere former, som f.eks. norsk (substantiv har ubestemt/bestemt form i både entall og flertall, og gjerne forskjellig bøyning etter om det er snakk om bokmål, nynorsk eller riksmål), er bedre tjent med en grammatikk-seksjon, hvor informasjonen kan presenteres på en mer ryddig måte, en dersom den måtte presses inn på en enkelt linje.

Eksempel:

====Grammatikk====
* å glaure - glaurer - glauret - har glauret.

Det eksisterer også et stort antall maler som viser formaterte bøyningstabeller for begge målformer, og det anbefales å bruke disse, for mest mulig enhetlig utseende. Se Wiktionary:Bøyningsparadigmer og Kategori:Bøyningsmaler. Husk å sjekke nøye at de gir korrekt resultat for det aktuelle ordet.

Eksempel på bruk:

====Grammatikk====
{{no-verb-v1|glaur}}

som vil gi resultatet

====Grammatikk====

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å glaure, glaura	glaurar	glaura	har glaura	glaur, glaure, glaura	glaurande	glaurast	(nynorsk)
å glaure	glaurer	glaura	har glaura	glaur	glaurende	glaures	(bokmål)
å glaure	glaurer	glauret	har glauret	glaur	glaurende	glaures	(bokmål/riksmål)

For lange, sammensatte ord holder det å vise til bøyingen av sisteleddet:

Henvisninger til andre oppslag

Synonym

Ord som betyr det samme.

Eksempel:

====Synonym====
*[[raple]]
*[[stukle]]

Antonym

Ord som betyr det motsatte.

Eksempel:

=====Antonym=====
*[[iraple]]
*[[svjåkle]]

Faste uttrykk

Vanlige vendinger der ordet inngår. Ordtak.

Eksempel:

====Faste uttrykk====
*å ''glaure'' til seg
*:å på urettmessig vis skaffe seg flere kretonger
*Der ''glaura'' du stort, sa mannen, han smalt i hekken.

Beslektede termer

Her plasserer vi ord med samme opphav.

Eksempel:

====Beslektede termer====
*[[glaurd]]
*[[glaurelse]]

Oversettelser

Ei liste over ord med samme innhold på ulike språk, ettersom dette er norsk Wiktionary, er det kun norske oppslagsord som får oversettelser til andre språk. Oversettelser fra fransk til andre språk finnes på fransk Wiktionary og oversettelser fra spansk til andre språk finnes på spansk Wiktionary.

Lenkene skal gå til andre sider på norsk wiktionary, som i så fall må dokumentere det utenlandske ordet. Det greieste her er å bruke oversettelsesmaler, som som oppretter lenker til både norsk Wiktionary og til Wiktionary på de språkene det er oppgitt oversettelse for.

Husk at de enkelte betydningene kan ha ulike oversettinger. Det innebærer at denne seksjonen må ligge innenfor ordklasse-avdelingen; kaste som gjerningsord/verb og kaste som fellesnavn/substantiv har ulike oversettelser. Når ordet har flere betydninger i samme ordklasse deles oversettelsene inn etter dette. Flere oversettelser innen samme språk skrives på samme linje, med malen {{o}}.

Når man angir oversettelser, bør man få med hvilken definisjon dette gjelder for; dette gjelder særlig for ord med flere definisjoner. Man angir dette ved at for hver oversettelsesseksjon skriver inn {{overs-topp}} og som første argument skriver inn betydningen eller en forkortet versjon av denne. For planter, dyr osv. med vitenskapelige navn (latin), bør man først angi kort definisjon og så det vitenskapelige navnet (i kursiv dersom det skal stå i det).

Eksempel:

====Oversettelser====
{{overs-topp|betydning 1, ''Canis glaurus''}}
*{{overs|da|gluvre}}
*{{overs|en|shafurgle}}
{{overs-midt}}
*{{overs|xx|rabrogl}}, {{o|xx|terigl}}
*{{overs|se|gluvra}}
{{overs-bunn}}

{{overs-topp|betydning 2}}
*{{overs|da|gluvre}}
*{{overs|en|shafurgle}}
{{overs-midt}}
*{{overs|xx|vandante}}
*{{overs|se|gluvra}}
{{overs-bunn}}

De to bokstavene representerer språkkoden til språket oversettelsen er fra. «en» er språkkoden for engelsk, mens xx representerer et hvilket som helst fiktivt språk. Her ser vi at for engelsk er det et ord som betyr glaure akkurat som på norsk, mens det fiktive språket har to forskjellige ord som betyr glaure, et for betydning én, og et for betydning to. Midt-malen, bør som navnet tilsier, helst settes i midten av alle oversettelsene, her er det tre, så det blir en skjev foredelig, og man foretrekker da å holde de to formene på språket xx samlet.

Kategorier

Se Spesial:Kategorier for en oversikt over hvilke kategorier som er i bruk. Lag gjerne nye, men husk at det først og fremst er ordet som skal kategoriseres, ikke omgrepet. De fleste ord vil kategoriseres i kategorier som har navn på formen «Ordgruppe i språk», f.eks. Kategori:Substantiv i norsk, Kategori:Verb i engelsk, Kategori:Tallord i tysk. Merk at ordgruppen alltid tar flertallsformen av ordgruppen (siden de fleste ordgrupper er intetkjønn fører det til at det ikke er noen endelse). Generelt sett er det unødvendig å legge til kategorier: De legges til automatisk, ettersom man fører på de forskjellige malene for ordet. Det er dog noen kategorier det kan være hensiktsmessig å legge et ord inn i, som det ikke vil bli lagt inn i ved hjelp av en mal.

Maler

Det eksisterer og blir stadig skrevet nye maler som skal forenkle formatteringen av sidene. Her er noen eksempler:

Oppslagsmaler

Disse ekspanderer til oppslagslinje og til kategori. De er satt sammen av språkkode og ordklasse

Mal:no-sub -> Substantiv i norsk
Mal:en-pron -> Pronomen i engelsk

osv.

{{no-sub}}

Sammenfattende eksempel

Denne teksten kan klippes og limes når man skriver en ny side. Ikke føl det som en forpliktelse å ha med så mye som mulig. Dokumenter det du vet!

Eksempel:

==Norsk==
===Verb===
{{no-verb}}

# utøve et snibb mot en detron ''([[w:Latinsk språk|lat.]] Canis glaurus)''
#: {{eksempel|no|Et eksempel på bruk av '''glaure'''.}}
# overtrumfe noens kretong
#: {{sitat|no|Om jeg '''glaurer''' eller '''glaures''', likefullt så skal der tupperes.|''Frisørene kommer''|Henning Ribsen|1976}}

====Andre former====
{{andre former|glavre|nb=ja|nn=ja}}
{{andre former|glure|nrm=ja}}

====Etymologi====
Av {{etyl|oldiberisk|no}} {{term|galaran}} via plattysk.

====Grammatikk====
{{no-verb-v1}}

====Faste uttrykk====
*[[glaure til seg]]
*:å på urettmessig vis skaffe seg flere kretonger
*[[der glaura du stort, sa mannen, han smalt i hekken]]
 
====Synonym====
*[[raple]]
*[[stukle]]

====Antonym====
*[[iraple]]
*[[svjåkle]]

====Beslektede termer====
*[[glaurd]]
*[[glaurelse]]

====Område====
* Oslo på 50-tallet.
* I jazz-kretser.

====Oversettelser====
{{overs-topp|utøve et snibb mot en detron, ''Canis glaurus''}}
*{{overs|da|gluvre}}
*{{overs|en|shafurgle}}
{{overs-midt}}
*{{overs|xx|rabrogl}}
*{{overs|se|gluvra}}
{{overs-bunn}}

{{overs-topp|overtrumfe noens kretong}}
*{{overs|da|gluvre}}
*{{overs|en|shafurgle}}
{{overs-midt}}
*{{overs|xx|vandante}}
*{{overs|se|gluvra}}
{{overs-bunn}}

[[Kategori:no:Liksomord]]