adam

Se også: Adam

Norsk

Substantiv

adam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. menneskenaturen; arvesynda; kroppslige behov og dyriske lyster

   Da jeg fikk se henne i sommerkjolen, våkna adamen i meg.

   Den gamle adam rørte fortsatt på seg.

   Jeg lå på svaberget i adams drakt.

Etymologi

Av mannsnavnet Adam. Det første menneske i semittisk mytologi.

Faste uttrykk

• adams drakt - naken
• den gamle adam - mannens natur

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) adam	adamen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Krimtatarisk

Substantiv

adam

1. menneske

Etymologi

Fra arabisk آدم (ʾādam)

Synonymer

1. insan

Beslektede termer

adamca, adamlıq, adamsız

Tyrkisk

Substantiv

adam

1. mann

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	adam	adamlar
akkusativ	adamı	adamları
dativ	adama	adamlara
lokativ	adamda	adamlarda
ablativ	adamdan	adamlardan
genitiv	adamın	adamların

Uttale

IPA: [ɑˈdɑm]

Beslektede termer

• adamca, adamlı, adamlık, adamsız

Se også

• dişi, erkek, insan, kadın, kız, oğlan