adam

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Adam

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

adam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. menneskenaturen; arvesynda; kroppslige behov og dyriske lyster
    Da jeg fikk se henne i sommerkjolen, våkna adamen i meg.
    Den gamle adam rørte fortsatt på seg.
    Jeg lå på svaberget i adams drakt.

Etymologi[rediger]

Av mannsnavnet Adam. Det første menneske i semittisk mytologi.

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) adam adamen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)