anna
Fra Wiktionary
- Se også: Anna
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
anna (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- hokjøn- og inkjekjønsbøying av annan eller annen
- Eg har truffe ei anna.
- Vi skal flytta til eit anna hus.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (uregelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| annan | anna | anna | andre | andre | nynorsk |
| annen | nynorsk klammeform | ||||
| onnor | nynorsk klammeform | ||||
| annen | annen | annet | andre | andre | bokmål |
| annen | anna | anna | andre | andre | bokmål |
