annenplass
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
annenplass m (bokmål), c (riksmål)
- plassering nr. 2 i en konkurranse
- Han kom på annenplass i maratonløpet.
Andre former[rediger]
- andreplass (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en annenplass | annenplassen | annenplasser | annenplassene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||