autoantonym

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

autoantonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et ord som har to motsatte betydninger.
    Bjørnetjeneste: Betyr opprinnelig en tjeneste som gjør skade i stedet for nytte. Spesielt blant ungdom har imidlertid ordet fått den motsatte beydningen, kanskje som et resultat av at en bjørneklem betyr en stor klem.
    Forfordele: Kan både bety å gi noen mer enn andre og også mindre enn andre. Sistnevnte betydning er dog den opprinnelige betydningen.
    Rusk: Kan både bety noe som er lite som et støvkorn og noe som er kjempestort. Førstnevnte er intetkjønn mens sistnevnte er hankjønn.
    Kvantesprang: Egentlig noe svært lite, men brukes oftest om noe veldig stort.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonymene (bokmål/riksmål)
autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (bokmål)
eit autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra latin auto («selv») + gammelgresk ἀντί- (anti, «motsatt») og -onym < ὄνυμα (onuma, «navn») < ὄνομα (onoma, «navn»).

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

autoantonym (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av autoantonym