autoantonym

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

autoantonym n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. et ord som har to motsatte betydninger.
    Bjørnetjeneste: Betyr opprinnelig en tjeneste som gjør skade i stedet for nytte. Spesielt blant ungdom har imidlertid ordet fått den motsatte beydningen, kanskje som et resultat av at en bjørneklem betyr en stor klem.
    Forfordele: Kan både bety å gi noen mer enn andre og også mindre enn andre. Sistnevnte betydning er dog den opprinnelige betydningen.
    Rusk: Kan både bety noe som er lite som et støvkorn og noe som er kjempestort. Førstnevnte er intetkjønn mens sistnevnte er hankjønn.
    Kvantesprang: Egentlig noe svært lite, men brukes oftest om noe veldig stort.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonymene (Bokmål/Riksmål)
et autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (Bokmål)
eit autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra latin auto «selv» + gammelgresk ἀντί- (anti) «motsatt» og -onym < ὄνυμα (onuma) «navn» < ὄνομα (onoma) «navn»

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

autoantonym (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Ubestemt flertall av autoantonym.