avtalepartner

Norsk

Substantiv

avtalepartner m (bokmål), c (riksmål)

1. den ene av flere som har blitt enige om en avtale

   Avtalepartnerne skrev under på papiret og drakk siden kjøpskål.

Etymologi

avtale + partner

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
avtalepartner	avtalepartneren	avtalepartnere	avtalepartnerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

avtalepartner

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: avtalspart sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de