partner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
partner m (bokmål), c (riksmål)
- (familie) person en står i et langsiktig, romantisk forhold til; livsledsager
- (handel) medeier på noenlunde likefot i et selskap; kompanjong
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
partner | partneren | partnere | partnerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Relaterte termer[rediger]
(livsledsager) samboer, ektefelle, bedre halvdel, mann, kone, konkubine, frille
(kompanjong) medeier
Oversettelser[rediger]
livsledsager
|
medeier
Referanser[rediger]
- «partner» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «partner» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).