avtaleregulering

Norsk

Substantiv

avtaleregulering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. bestemmelse i en avtale som sier noe om hvordan denne skal reguleres over tid eller dersom nye momenter skulle oppstå ^{[trenger referanse]}
2. regulering, justering av en ingått avtale når nye forhold inntreffer

   Endret disposisjonsrett til konti kan ordnes uten avtaleregulering.

Etymologi

avtale + regulering

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en avtaleregulering	avtalereguleringen	avtalereguleringer	avtalereguleringene	(bokmål/riksmål)
avtaleregulering	avtalereguleringa	avtalereguleringer	avtalereguleringene	(bokmål/riksmål)
ei avtaleregulering	avtalereguleringa	avtalereguleringar	avtalereguleringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

måte å justere inngåtte avtaler på

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: avtalsreglering sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «regulering» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «regulering» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).