Hopp til innhold

avtaleregulering

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

avtaleregulering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. bestemmelse i en avtale som sier noe om hvordan denne skal reguleres over tid eller dersom nye momenter skulle oppstå [trenger referanse]
  2. regulering, justering av en ingått avtale når nye forhold inntreffer
    Endret disposisjonsrett til konti kan ordnes uten avtaleregulering.

Etymologi

[rediger]

avtale + regulering

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avtaleregulering avtalereguleringen avtalereguleringer avtalereguleringene (bokmål/riksmål)
avtaleregulering avtalereguleringa avtalereguleringer avtalereguleringene (bokmål/riksmål)
ei avtaleregulering avtalereguleringa avtalereguleringar avtalereguleringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]