bølge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: bølge og Wikipedia på nynorsk: bylgje – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

bølge m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. forhøyning på ei vannflate, vann som regelmessig eller i brå bevegelser går opp og ned
  2. (overført) noe som ligner på en bølge; som følger bølgelignende kurver.
  3. Plutselig mengde av noe som ikke har vært på lenge.
  4. (fysikk) energi som overføres i bølgebevegelse i et medium
  5. (meteorologi) vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er endel høyere enn omgivelsene, fjellbølge

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

norrønt bylgja («bølge») < urgermansk *bulgjōn («bølge, hevelse») < urindoeuropeisk *bhel- («å svulme, vokse»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bølge bølga bølger bølgene (bokmål/riksmål)
bølge bølgen bølger bølgene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Avledede termer[rediger]

Beslektede ord[rediger]

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

bølge (bokmål/riksmål)

  1. bevege seg i bølgebevegelse
  2. bevege seg urolig

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bølge bølger bølga har bølga bølg bølgende bølges (bokmål)


å bølge bølger bølget har bølget bølg bølgende bølges (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bølge c

  1. (fysikk, meteorologi) bølge

Etymologi[rediger]

norrønt bylgja («bølge») < urgermansk *bulgjōn («bølge, hevelse») < urindoeuropeisk *bhel- («å svulme, vokse»)

Grammatikk[rediger]

  • bølge - bølgen - bølger - bølgerne

Verb[rediger]

bølge

  1. bølge /bølgje / bylgja

Grammatikk[rediger]

  • bølge - bølger - bølgede - bølget