bølge

Norsk

Wikipedia på bokmål: bølge og Wikipedia på nynorsk: bylgje – leksikonoppføringer

Substantiv

bølge m og f (bokmål), c (riksmål)

1. forhøyning på ei vannflate, vann som regelmessig eller i brå bevegelser går opp og ned
2. (overført) noe som ligner på en bølge; som følger bølgelignende kurver.
3. Plutselig mengde av noe som ikke har vært på lenge.
4. (fysikk) energi som overføres i bølgebevegelse i et medium
5. (meteorologi) vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er endel høyere enn omgivelsene, fjellbølge

Andre former

• bylgja (høgnorsk)
• bølgje (bokmål/nynorsk)

Etymologi

norrønt bylgja («bølge») < urgermansk *bulgjōn («bølge, hevelse») < urindoeuropeisk *bhel- («å svulme, vokse»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bølge	bølga	bølger	bølgene	(bokmål)
bølge	bølgen	bølger	bølgene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• seile på bølgen den blå
• gå i bølger

Avledede termer

• hetebølge
• lydbølge
• mikrobølge
• radiobølge
• sjokkbølge

Beslektede ord

• fra germansk: ball, belg, bole, bol, bolle, blad, blod, blære, blåse, blåst
• fra latin: bulle, fjoll

Synonymer

• båre
• sjø

Se også

• brenning
• brottsjø
• dønning
• etterdønning
• flodbølge
• krusning
• styrtsjø
• tidevannsbølge
• tsunami

Oversettelser

forhøyning på vannflate

dansk: bølge da(da) c engelsk: wave en(en) c esperanto: ondo eo(eo) estisk: laine et(et) finsk: aalto fi(fi) fransk: vague fr(fr) f færøysk: bylgja fo(fo) gresk: κύμα el(el) f indonesisk: ondo id(id) interlingua: unda ia(ia) irsk: tonn ga(ga) f islandsk: bylgja is(is) f italiensk: onda it(it) f japansk: 波 ja(ja) katalansk: ona ca(ca) f

kinesisk: 波浪 zh(zh) koreansk: 파 ko(ko) latin: unda la(la) nederlandsk: golf nl(nl) polsk: fala pl(pl) portugisisk: onda pt(pt) f russisk: волна ru(ru) f (volná) nordsamisk: bárru se(se) sanskrit: तरंग sa(sa) slovensk: valovanje sl(sl) spansk: ola es(es) f svensk: bölja sv(sv) c, våg sv(sv) c tsjekkisk: vlna cs(cs) f tysk: Welle de(de) f ungarsk: hullám hu(hu)

noe som følger bølgelignende kurver

plutselig mengde

engelsk: wave en(en)

svensk: våg sv(sv) c

energi som overføres i bølgebevegelse

dansk: bølge da(da) c engelsk: wave en(en)

svensk: våg sv(sv) c

vindfenomen

Verb

bølge (bokmål/riksmål)

1. bevege seg i bølgebevegelse
2. bevege seg urolig

Andre former

• bølgje (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bølge	bølger	bølga	har bølga	bølg	bølgende	bølges	(bokmål)
å bølge	bølger	bølget	har bølget	bølg	bølgende	bølges	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

bevege seg i bølgebevegelse

dansk: bølge da(da)

engelsk: wave en(en) svensk: bölja sv(sv)

Dansk

Substantiv

bølge c

1. (fysikk, meteorologi) bølge

Etymologi

norrønt bylgja («bølge») < urgermansk *bulgjōn («bølge, hevelse») < urindoeuropeisk *bhel- («å svulme, vokse»)

Grammatikk

• bølge - bølgen - bølger - bølgerne

Verb

bølge

1. bølge /bølgje / bylgja

Grammatikk

• bølge - bølger - bølgede - bølget