bøye

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: bøye – leksikonoppføring

Wikipedia

bøye m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en flytende, forankret anordning som brukes som sjømerke eller til fortøyning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bøye bøyen bøyer bøyene (bokmål/riksmål)
ein bøye bøyen bøyar bøyane (nynorsk)
ei bøye bøya bøyer bøyene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bøye eller bøye seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) gjøre noe krumt eller gi det en vinkel
  2. (lingvistikk) endre grunnformen til et ord ut fra betydningen det skal ha i sammenhengen (oftest en setning); enten enkelttilfelle eller alle slike former
    Kan du bøye verbet «skjære»?
  3. (refleksivt) bevege overkroppen eller hele kroppen nedover, f.eks. for å plukke opp noe
    Hun bøyde seg ned for å plukke opp pennen.
  4. (refleksivt) gjøre noe som er nedverdigende eller som går imot sin vilje
    Jeg ville helst at vi skulle utsette dette til neste år, men alle de andre stemte for å starte med en gang, så da måtte jeg jo bare bøye meg.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (bokmål, riksmål) og uregelrett (nynorsk))
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bøye bøyer bøyde har bøyd bøy bøyende bøyes (bokmål/riksmål)
å bøye bøyer bøya har bøya bøy bøyende bøyes (bokmål)
å bøye bøyger bøygde har bøygd bøy, bøye bøyande bøyast (nynorsk)
har bøygt (nynorsk)

Synonymer[rediger]

neie

Oversettelser[rediger]