bøye

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: bøye – leksikonoppføring

Wikipedia

bøye m (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. en flytende, forankret anordning som brukes som sjømerke eller til fortøyning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bøye bøyen bøyer bøyene (Bokmål/Riksmål)
ein bøye bøyen bøyar bøyane (Nynorsk)
ei bøye bøya bøyer bøyene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bøye eller bøye seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (transitivt) gjøre noe krumt eller gi det en vinkel
  2. (lingvistikk) endre grunnformen til et ord ut fra betydningen det skal ha i sammenhengen (oftest en setning)
    1. oppgi de grammatiske formene et ord kan ta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (bokmål, riksmål) og uregelrett (nynorsk))
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bøye bøyer bøyde har bøyd bøy bøyende bøyes (Bokmål/Riksmål)
å bøye bøyer bøya har bøya bøy bøyende bøyes (Bokmål)
å bøye bøyger bøygde har bøygd bøy, bøye bøyande bøyast (Nynorsk)
har bøygt (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

neie

Oversettelser[rediger]