bøying

Norsk

Substantiv

bøying m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å bøye (gi bue/vinkel

Etymologi

bøye + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) bøying	bøyinga	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) bøying	bøyingen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å gjøre krumt

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: böjning sv(sv) c tysk: Biegen de(de) n, Beugen de(de) n Beugung de(de) f