Hopp til innhold

betler

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

betler m (bokmål), c (riksmål)

  1. (historisk) Person som betler (bedriver tigging)
    Betlere blir bortvist fra torget

Etymologi

[rediger]

Avledet av verbet betle

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
betler betleren betlere betlerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]