betro
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
betro eller betro seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- (transitivt) overlate noe(n) i andres varetekt
- fortelle andre om ting man ikke ønsker skal bli allment kjent
- Han betrodde henne at han var tørrlagt alkoholiker.
- (refleksivt) som (2)
- Mange betror seg helst til gode venner.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å betro | betror | betrodde | har betrodd | betro | betroende | betroes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Referanser[rediger]
«betro» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Oversettelser[rediger]
overlate
|
fortelle