bevissthet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bevissthet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (psykologi) Egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) bevissthet | bevisstheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) bevissthet | bevisstheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
bevissthet
|
|