blindgate

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Det internasjonale veiskilt for blindvei.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blindgate m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (trafikk) Gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.

Etymologi[rediger]

blind + gate

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
blindgate blindgata blindgater blindgatene (bokmål/riksmål)
blindgate blindgaten blindgater blindgatene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]