brud

Brud kledd i hvitt, med bukett blomster

Norsk

Substantiv

brud m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en kvinne som skal gifte seg, eller som nettopp har blitt gift

Andre former

• brur

Se også

• brudekjole
• brudgom
• brudepike

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei brud	bruda	bruder	brudene	(bokmål/nynorsk)
en brud	bruden	bruder	brudene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• dansk: brud da(da) c
• engelsk: bride en(en)
• spansk: novia es(es)
• svensk: brud sv(sv) c
• tysk: Braut de(de) f

---

Dansk

Substantiv

brud c

1. brud
2. snømus

brud n

1. brudd

---

Svensk

Substantiv

brud c

1. brud
2. (spøkef.) kvinne; vakker jente; «dame»