brud

Brud kledd i hvitt, med bukett blomster

Norsk

Substantiv

brud m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en kvinne som skal gifte seg, eller som nettopp har blitt gift

Andre former

• brur

Uttale

IPA: [bru:d]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

• brudekjole
• brudgom
• brudepike

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei brud	bruda	bruder	brudene	(bokmål/nynorsk)
en brud	bruden	bruder	brudene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kvinne den dagen hun gifter seg

dansk: brud da(da) c engelsk: bride en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: novia es(es) svensk: brud sv(sv) c tysk: Braut de(de) f

Referanser

• «brud» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brud» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

brud c

1. brud
2. snømus

Substantiv

brud n

1. brudd

Referanser

• brud i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

Svensk

Substantiv

brud c

1. brud
2. (spøkef.) kvinne; vakker jente; «dame»

Referanser

• brud i Svenska Akademiens ordbok