dekke

Norsk

Substantiv

dekke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. noe som dekker over, ting som skjuler, beskytter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dekke	dekket	dekker	dekkene	(bokmål/riksmål)
dekke	dekket	dekker	dekka	(bokmål)
eit dekke	dekket	dekke	dekka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer

• lag

Verb

dekke (bokmål/riksmål)

1. skjule, gjemme, hindre i å bli sett eller oppdaget
2. kle inn eller legge over, sette servise og lignende utover bord
3. beskytte, verne
4. vere lik, like stor som
5. nå ut til et område
6. dekk! til hund, legg deg.
7. tilfredsstille

   Det kan være usunt ikke å få dekket søvnbehovet over lengre tid.

Andre former

• dekkje, tekkje (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å dekke	dekker	dekka	har dekka	dekk	dekkende	dekkes	(bokmål)
å dekke	dekker	dekket	har dekket	dekk	dekkende	dekkes	(bokmål/riksmål)
å dekke	dekker	dekte	har dekt	dekk	dekkende	dekkes	(bokmål/riksmål)
å dekke	dekker	dekte	har dekt	dekk, dekke	dekkande	dekkast	(nynorsk)

Oversettelser

Skjule

engelsk: cover en(en) fransk: couvrir fr(fr)