duell

Norsk

Wikipedia på bokmål: duell og Wikipedia på nynorsk: duell – leksikonoppføringer

Substantiv

duell m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Avtalt våpenkamp mellom to, ofte følgende bestemte regler.
2. tvekamp, strid

Etymologi

Fra latin duellum, egentlig form av bellum («krig»).

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• duellant
• duellere

Relaterte termer

• triell (kamp mellom tre)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein duell	duellen	duellar	duellane	(nynorsk)
en duell	duellen	dueller	duellene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

avtalt våpenkamp

katalansk: duel ca(ca) m dansk: duel da(da) c engelsk: duel en(en) esperanto: duelo eo(eo) finsk: kaksintaistelu fi(fi) fransk: duel fr(fr) m

nederlandsk: duel nl(nl) n portugisisk: duelo pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: duelo es(es) m svensk: duell sv(sv) c tysk: Duell de(de) n

Referanser

• «duell» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «duell» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Svensk

Substantiv

duell c

1. duell

Etymologi

Fra latin duellum.

Synonymer

• tvekamp, envig