Hopp til innhold

ekim

Fra Wiktionary

Krimtatarisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

ekim

  1. lege

Etymologi

[rediger]

Fra arabisk حكيم (ḥakīm)

Tyrkisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

ekim

  1. oktober

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ ekim ekimler
genitiv ekimin ekimlerin
dativ ekime ekimlere
akkusativ ekimi ekimleri
lokativ ekimde ekimlerde
ablativ ekimden ekimlerden

Uttale

[rediger]
IPA: [eˈcim]