enstemmighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enstemmighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. det å bli besluttet med full enighet; det å bli vedtatt uten motstemmer
    Enstemmighet viser ofte stor grad av enighet, men kan også være et tegn på ytre press.
  2. (musikk) det bare å ha én stemme
    Se også: Google enstemmighet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra enstemmig + -het.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) enstemmighet enstemmigheta Telles ikke (Bokmål)
ei enstemmighet enstemmigheta enstemmigheter enstemmighetene (Bokmål)
(en) enstemmighet enstemmigheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en enstemmighet enstemmigheten enstemmigheter enstemmighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]