enstemmighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]enstemmighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å bli besluttet med full enighet; det å bli vedtatt uten motstemmer
- Enstemmighet viser ofte stor grad av enighet, men kan også være et tegn på ytre press.
- (musikk) det bare å ha én stemme
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger]- enighet (bokmål/riksmål)
- samstemmighet (bokmål/riksmål)
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) enstemmighet | enstemmigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
enstemmighet | enstemmigheta | enstemmigheter | enstemmighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) enstemmighet | enstemmigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en enstemmighet | enstemmigheten | enstemmigheter | enstemmighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]full enighet
|
det å ha én stemme (musikk)
|
|