fallskjerm

Norsk

Substantiv

Fallskjerm (1)

fallskjerm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en stor skjerm for å senke farten ved fall gjennom luften.
2. (overført) pengeforsikring ved oppsigelse eller dårlige tider, sånn at man ikke opplever en brå overgang til trangere kår eller arbeidsløshet.

Etymologi

fall + skjerm

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fallskjerm	fallskjermen	fallskjermar	fallskjermane	(nynorsk)
en fallskjerm	fallskjermen	fallskjermer	fallskjermene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Faste uttrykk

• hoppe fallskjerm, hoppe i fallskjerm

Sammensetninger

• fallskjermhopp
• fallskjermhopper / fallskjermhoppar
• fallskjermjeger
• fallskjermsoldat
• fallskjermtropp

Oversettelser

En storm skjerm for å senke farten ved fall

dansk: faldskærm da(da) c engelsk: parachute en(en) fransk: parachute fr(fr) m

portugisisk: para-queder pt(pt) svensk: fallskärm sv(sv) c tysk: Fallschirm de(de) m

pengeforsikring

svensk: fallskjärm sv(sv) c