fallskjerm
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fallskjerm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en stor skjerm for å senke farten ved fall gjennom luften.
- (overført) pengeforsikring ved oppsigelse eller dårlige tider, sånn at man ikke opplever en brå overgang til trangere kår eller arbeidsløshet.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fallskjerm | fallskjermen | fallskjermar | fallskjermane | (nynorsk) |
| en fallskjerm | fallskjermen | fallskjermer | fallskjermene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Faste uttrykk[rediger]
Sammensetninger[rediger]
Oversettelser[rediger]
En storm skjerm for å senke farten ved fall
pengeforsikring
|