fase

Norsk

Substantiv

fase m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. del av et forløp i tid, noe som varer og lett kan skilles fra det som gikk før og kommer etter, stadium, tilstand
2. (kjemi) aggregattilstand; hvorvidt et stoff forekommer som et fast stoff, en væske eller en gass
3. (fysikk, matematikk) den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fase	fasen	fasar	fasane	(nynorsk)
fase	fasen	faser	fasene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

stadium

• avslutningsfase
• månefase
• overgangsfase

aggregattilstand

• faseovergang

periodisk forskyvning

• bølgefase
• motfase

Oversettelser

stadium

engelsk: phase en(en) fransk: phase fr(fr) f nederlandsk: fase nl(nl) f

spansk: fase es(es) f tysk: Phase de(de) f

tilstand til et stoff

engelsk: phase en(en)

forskyvning forskyvning av harmonisk svingning

engelsk: phase en(en)

Verb

fase (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. med preposisjoner, i uttrykkene fase inn og fase ut; endre tilstanden, starte eller avslutte noe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fase, fasa	fasar	fasa	har fasa	fas, fase, fasa	fasande	fasast	(nynorsk)
å fase	faser	fasa	har fasa	fas	fasende	fases	(bokmål)
å fase	faser	faset	har faset	fas	fasende	fases	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

starte eller avslutte noe

engelsk: phase en(en)