fastlege
- Se også: fastlegge
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: fastlege – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fastlege m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (medisin) En persons faste lege, i Norge regulert gjennom fastlegeordningen.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein fastlege | fastlegeen | fastlegear | fastlegeane | (nynorsk) |
| en fastlege | fastlegeen | fastlegeer | fastlegeene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
en persons faste lege
|