feig

Norsk

Adjektiv

feig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som mangler mot, umandig
2. som snart dør

Etymologi

Fra norrønt feigr.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• feiging

Antonymer

• modig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
feig	feig	feigt	feige	feige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
feig	feigere	feigest	(bokmål/riksmål)
feig	feigare	feigast	(nynorsk)

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

dansk: fej da(da) engelsk: cowardly en(en)

tysk: feige de(de), feig de(de) svensk: feg sv(sv)

Referanser

• «feig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «feig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).