feighet

Wikipedia på bokmål/riksmål: feighet – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

feighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. egenskap kyttet til menneskelig vilje, ytrer seg ved at man går for langt i å unnvike farer og ubehag

Etymologi

Sammensatt av feig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en feighet	feigheten	feigheter	feighetene	(bokmål/riksmål)
feighet	feigheta	feigheter	feighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å være feig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: cowardliness en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: lafheid nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: feghet sv(sv) c tysk: Feigheit de(de) f

Referanser

• «feighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «feighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Eksterne lenker

Wikiquote: feighet – sitater