finhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

finhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Innholdsgraden av gull eller sølv i en legering.
  2. Egenskapen å være fin.
  3. Resultatet av å være fin.

Etymologi[rediger]

Fra fin + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en finhet finheten finheter finhetene (bokmål)
finhet finheta finheter finhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]