gull

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

En klump med gull.

Substantiv[rediger]

gull n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
    • Nå er den som gullet.
      Ren som gull jeg også blir [...]
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Etymologi[rediger]

Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) gull gullet Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gull (flertall: gulls)

  1. (fugl) måke

Synonymer[rediger]