måke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: make

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: måser og Wikipedia på nynorsk: måsefamilien – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

måke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (fugl) Sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder.
  2. Redskap til å flytte (måke) snø med, se snømåke.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei måke måka måker måkene (bokmål/nynorsk)
måke måken måker måkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

måke (bokmål/riksmål)

  1. Skyve/flytte på noe, særlig om å flytte snø ved en snømåke.
    På grunn av all snøen som hadde kommet, måtte vi bruke hele ettermiddagen på å måke.
    Han måkte alle eskene til side, og gikk tvers over gulvet.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å måke måker måka har måka måk måkende måkes (bokmål)


å måke måker måket har måket måk måkende måkes (bokmål/riksmål)
å måke måker måkte har måkt måk måkende måkes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[rediger]

  • måke til – slå til (noen).

Oversettelser[rediger]