make
- Se også: måke
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
make m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ektefelle
- én av to ting som hører sammen
- like, sidestykke
Etymologi[rediger]
Fra norrønt maki, egentlig substantiv av et adjektiv «som passer sammen»
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein make | maken | makar | makane | (nynorsk) |
| make | maken | maker | makene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
make (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt maka, fra nedertysk
Verb[rediger]
make
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
make (tredje person entall presens makes, presens partisipp making, preteritum og perfektum partisipp made)