fjes

Norsk

Substantiv

fjes n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. framsida av hodet, med øyer, nese og munn

   Du burde vaske deg i fjeset.

2. uttrykk, eller grimase i (1)

   Ikke lag så stygge fjes.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
fjes	fjeset	fjes	fjesene	(bokmål/riksmål)
fjes	fjeset	fjes	fjesa	(bokmål)
eit fjes	fjeset	fjes	fjesa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ansikt, andlet, tryne

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: face en(en) fransk: visage fr(fr) m polsk: twarz pl(pl) f

tysk: Gesicht de(de) n

Etymologi

Fra engelsk face.