ansikt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ansikt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (anatomi) forsiden av hodet med øynene, nese og munn og tilstøtende områder
  2. (geometri) sideflate, avgrensning av et polyeder

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ansikt ansiktet ansikter ansiktene (bokmål/riksmål)
ansikt ansiktet ansikt ansikta (bokmål/riksmål)
eit ansikt ansiktet ansikt ansikta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]