ansikt

Norsk

Substantiv

ansikt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (anatomi) forsiden av hodet med øynene, nese og munn og tilstøtende områder
2. (geometri) sideflate, avgrensning av et polyeder

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ansikt	ansiktet	ansikter	ansiktene	(bokmål/riksmål)
ansikt	ansiktet	ansikt	ansikta	(bokmål/riksmål)
eit ansikt	ansiktet	ansikt	ansikta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• ansikt til ansikt
• tape ansikt, miste ansikt
• lang i ansiktet

Synonymer

• (del av hodet) åsyn, fjes, tryne, andlet
• (geometri) side, sideflate, fasett

Oversettelser

forsiden av hodet

asturiansk: cara ast(ast) f dansk: ansigt da(da) n engelsk: face en(en) fransk: visage fr(fr) m galisisk: cara gl(gl) f katalansk: cara ca(ca) f nederlandsk: gezicht nl(nl) n

oksitansk: cara oc(oc) f polsk: twarz pl(pl) f, oblicze pl(pl) n portugisisk: cara pt(pt) f spansk: cara es(es) f svensk: ansikte sv(sv) tysk: Gesicht de(de) n

sideflate — se sideflate