tryne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tryne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gristetryne
  2. forsida på et hode, der de fleste sanseorganer sitter
    Nasen sit midt i trynet.

Etymologi[rediger]

Av norrønt trýni.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tryne trynet tryner trynene (bokmål/riksmål)
tryne trynet tryner tryna (bokmål/riksmål)
eit tryne trynet tryne tryna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Synonymer[rediger]

fjes, andlet, ansikt, fleis

Verb[rediger]

tryne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. falle forover
    Han trynte så kraftig!

Faste uttrykk[rediger]

  • gå på trynet - falle forover og skade seg i ansiktet; gjøre en feil som gir store følger for en selv.

Synonymer[rediger]

å gå på tygga, snuble, gruse