tryne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tryne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gristetryne
  2. forsida på et hode, der de fleste sanseorganer sitter
    Nasen sit midt i trynet.

Etymologi[rediger]

Av norrønt trýni.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et tryne trynet tryner trynene (Bokmål/Riksmål)
et tryne trynet tryner tryna (Bokmål)
eit tryne trynet tryne tryna (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Synonym[rediger]

fjes, andlet, ansikt, fleis

Verb[rediger]

tryne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. falle forover
    Han trynte så kraftig!

Faste uttrykk[rediger]

  • gå på trynet - falle forover og skade seg i ansiktet; gjøre en feil som gir store følger for en selv.

Synonymer[rediger]

å gå på tygga, snuble, gruse