gruse
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
gruse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dekke med grus
- Turveien rundt Sognsvann er ble gruset på nytt for et par år siden.
- vinne overlegent; knuse
- Hun grusa motstanderen.
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å gruse | gruser | gruset | har gruset | grus | grusende | gruses | (bokmål/riksmål)
|
å gruse | gruser | grusa | har grusa | grus | grusende | gruses | (bokmål) |
å gruse, grusa | grusar | grusa | har grusa | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
å gruse, grusa | gruser | gruste | har grust | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
å gruse, grusa | grusar | gruste | har grust | grus, gruse, grusa | grusande | grusast | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
legge grus på et dekke
vinne overlegent