grus

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Bilvei dekket med grus; en grusvei.

Substantiv[rediger]

grus m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

  1. små stein, brukes bl.a. til veidekke.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (blandingsform substantiv)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) grus grusen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
(eit/et) grus gruset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelse[rediger]

Verb[rediger]

grus (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av gruse