grus

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grus m

  1. Små stein, brukes b.a. til veidekke.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (blandingsform substantiv)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) grus grusen Telles ikke bokmål/riksmål
(et) grus gruset Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
ein grus grusen grusar grusane (Nynorsk)
eit grus gruset grus grusa (Nynorsk)
grusi ()
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelse[rediger]