forholdsregel

Norsk

Substantiv

forholdsregel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. plan for hvordan man skal forholde seg i en gitt situasjon, spesielt med tanke på å unngå farlige eller uønskede situasjoner

Etymologi

forholde + regel

Avledede termer

• ta sine forholdsregler

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein forholdsregel	forholdsregelen	forholdsreglar	forholdsreglane	(nynorsk)
forholdsregel	forholdsregelen	forholdsregler	forholdsreglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

sikkerhetsforanstaltning

dansk: forholdsregel da(da) c engelsk: precaution en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: précaution fr(fr) f, mesure de précaution fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förhållningsregel sv(sv) c tysk: Vorsichtsmaßnahme de(de) f