gjenskapning

Norsk

Substantiv

gjenskapning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Det å endre et objekt tilbake til sin opprinnelige form eller forfatning.
2. Resultatet eller produktet av det å gjenskape.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en gjenskapning	gjenskapningen	gjenskapninger	gjenskapningene	(bokmål/riksmål)
gjenskapning	gjenskapninga	gjenskapninger	gjenskapningene	(bokmål/riksmål)
ei gjenskapning	gjenskapninga	gjenskapningar	gjenskapningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi

Av gjenskape + -ing.