grunnvoll

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grunnvoll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det som noe er grunnlagt på; det som noe står på og som det støttes av; det lavestliggende og støttende laget for et overbygg.
  2. Fundament under bygning som er støpt.

Etymologi[rediger]

grunn + voll

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grunnvoll grunnvollen grunnvollar grunnvollane (nynorsk)
en grunnvoll grunnvollen grunnvoller grunnvollene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)