høyrygg

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høyrygg m (bokmål), c (riksmål)

  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; ryggstykke på høyde med skulderbladene
    Den mest smakfulle biffen er kanskje entrecôten, men høyrygg kan også brukes.

Etymologi[rediger]

høy + rygg

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) høyrygg høyryggen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]