høyrygg
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
høyrygg m (bokmål), c (riksmål)
- (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; ryggstykke på høyde med skulderbladene
- Den mest smakfulle biffen er kanskje entrecôten, men høyrygg kan også brukes.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(en) høyrygg | høyryggen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
kjøttstykke av storfehøyrygg
|