hakke

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: hakke – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

hakke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Redskap som brukes til å hakke i jord med.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hakke	hakka	hakker	hakkene	(bokmål/nynorsk)
hakke	hakken	hakker	hakkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

redskap

engelsk: pickaxe en(en), pickax en(en), pick en(en), hoe en(en)

esperanto: haki eo(eo) svensk: korp sv(sv) c, korphacka sv(sv) c

Verb

hakke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Støte mot flate gjentatte ganger, ofte med hakke.
2. dele i småbiter
3. plage, mobbe

   Han hakker på meg hele tiden!

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hakke, hakka	hakkar	hakka	har hakka	hakk, hakke, hakka	hakkande	hakkast	(nynorsk)
å hakke	hakker	hakket	har hakket	hakk	hakkende	hakkes	(bokmål)
å hakke	hakker	hakket	har hakket	hakk	hakkende	hakkes	(bokmål/riksmål)

Relaterte termer

• hakkemat

Oversettelser

dele i småbiter

engelsk: chop en(en), chop up en(en)

Sammentrekning

hakke (dialekt)

1. (Sørlandet)
2. (Østlandet) Sammentrekning av har ikke

Se også

• vikke
• fåkke
• kanke