hank

Se også: Hank

Norsk

Etymologi

Fra norrønt hǫnk

Substantiv

hank m eller f

1. håndtak til gryte, kopp etc.

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hank	hanken	hankar	hankane	(Nynorsk)
en hank	hanken	hanker	hankene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.