helse
Utseende
Wikipedia på bokmål/riksmål: helse – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]helse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- den tilstanden da et individ opplever velbefinnende eller ikke og har fullgode eller nedsatte kroppslige og mentale funksjoner
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Antonymer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei helse | helsa | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) helse | helsen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]et menneskes sunnhetstilstand
Verb
[rediger]helse (nynorsk)
- Vise at man ser noen for første gang (i en sammenheng, eller i et tidsrom), verbalt og/eller med kroppsspråk.
- Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.– «Det lyser i stille grender», Jakob Sande, 1931
- Du må helse på kjærasten min!
- Eg skal berre gå ut og helse på gjestane.
- Og glade med song dei helsar
- Sende med hilsninger.
- Du får helse heim!
Andre former
[rediger]- hilse (bokmål/riksmål)
Etymologi
[rediger]Fra norrønt heilsa, beslektet med *hel, *heil, *hell,
Uttale
[rediger]Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å helse, helsa | helsar | helsa | har helsa | hels, helse, helsa | helsande | helsast | (nynorsk) |
å helse, helsa | helser | helste | har helst | hels, helse, helsa | helsande | helsast | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]vise at man ser noen for første gang
Referanser
[rediger]- «helse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «helse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).