Hopp til innhold

horunge

Fra Wiktionary
Skomakerunge, venstre side, og horunge, høyre side

Norsk

[rediger]
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv

[rediger]

horunge m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) barn født utenfor ekteskap
    Ho hadde ein horunge frå før.
  2. (typografi) siste linje i et avsnitt som brekkes over til neste side i et dokument. Jfr. enke og skomakerunge
  3. (sjømannsspr.) løsthengende tauende, tamp

Etymologi

[rediger]

hor + unge

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein horunge horungen horungar horungane (nynorsk)
horunge horungen horunger horungene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

[rediger]

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]