enke

Norsk

Wikipedia

Substantiv

enke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. kvinne som har mistet mannen sin, ved dødsfall
2. (typografi) siste linje i et avsnitt når denne består av bare enkelte tegn eller resten av et ord delt med bindestrek. Jfr. horunge

Etymologi

Fra norrønt ekkja/dansk enke. Sideform i nynorsk til 2012; deretter likestilt.

Andre former

• enkje (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei enke	enka	enker	enkene	(bokmål/nynorsk)
enke	enken	enker	enkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• enkemann
• (typografi) horunge

Oversettelser

Kvinne som har mistet mannen sin ved dødsfall

engelsk: widow en(en) fransk: veuve fr(fr) f gresk: χήρα el(el) (khíra) f italiensk: vedova it(it) f kroatisk: udova hr(hr) f

polsk: wdowa pl(pl) f russisk: вдова ru(ru) f spansk: viuda es(es) f svensk: änka sv(sv) tysk: Witwe de(de) f

typografisk uønskede avslutningstegn eller -ord

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: veuve fr(fr) f finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: änka sv(sv) tysk: Witwe de(de) f