ile
- Se også: île
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
ile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skynde seg
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å ile, ila | iler | ilte | har ilt | il, ile, ila | ilande | ilast | (nynorsk) |
| å ile | iler | ilte | har ilt | il | ilende | iles | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Substantiv[rediger]
ile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- vannutspring
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ile | ila | iler | ilene | (bokmål/nynorsk) |
| ile | ilen | iler | ilene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Fransk[rediger]
Substantiv[rediger]
ile f (flertall iles) (rettskrivingen av 1990)