ile

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: île

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

ile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skynde seg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ile, ila iler ilte har ilt il, ile, ila ilande ilast (nynorsk)
å ile iler ilte har ilt il ilende iles (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

løpe, haste

Substantiv[rediger]

ile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. vannutspring

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei ile ila iler ilene (bokmål/nynorsk)
ile ilen iler ilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

kilde, oppkomme, brønn, olle



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

ile f (flertall iles) (rettskrivingen av 1990)

  1. øy

Andre former[rediger]