kilde

Norsk

Substantiv

kilde m (bokmål), c (riksmål)

1. utspring av vann
2. (overført) utspring av noe annet, ofte forbundet med noe godt
3. Bakgrunnsinformasjon for noe, hvor man har kunnskap fra.

   Jeg har brukt Wikipedia som kilde for skoleoppgava mi.

Andre former

• kjelde (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt kelda

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kilde	kilden	kilder	kildene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• utspring, opphav

Hyponymer

• ile

Avledede termer

• inspirasjonskilde, kildesortering

Oversettelser

Utspring av vann

dansk: kilde da(da) c engelsk: fountain en(en), fount en(en), spring en(en), source en(en)

svensk: källa sv(sv) c tysk: Quelle de(de) f

Utspring av noe annet, overført betydning

dansk: kilde da(da) c engelsk: source en(en)

svensk: källa sv(sv) c tysk: Quelle de(de) f

Bakgrunnsinformasjon for noe

dansk: kilde da(da) c engelsk: source en(en)

svensk: källa sv(sv) c tysk: Quelle de(de) f

---

Dansk

Substantiv

kilde c

1. kilde

Etymologi

Fra norrønt kelda.

Uttale

• IPA: /kilə/, [ˈkʰill̩]

Verb

kilde

1. kile

Etymologi

Fra norrønt kitla.

Synonymer

• kildre