imon
Usbekisk
[rediger]Substantiv
[rediger]imon
Etymologi
[rediger]Fra persisk ایمان (imân), fra arabisk إيمان (ʾīmān)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | imon | imonlar |
| genitiv | imonning | imonlarning |
| dativ | imonga | imonlarga |
| akkusativ | imonni | imonlarni |
| lokativ | imonda | imonlarda |
| ablativ | imondan | imonlardan |
Uttale
[rediger]- IPA: [iˈmɒn]