imperativ

Norsk

Adjektiv

imperativ (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som angir påbud, angir bydende kontekst.
2. (grammatikk) Som er relatert til grammatisk imperativ, imperativform av et verb.
3. (programmering) Som bruker paradigmer basert på endring av variabler; bygger et program ved hjelp av tilstandsendringer.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
imperativ	imperativ	imperativt	imperative	imperative	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
imperativ	meir imperativ	mest imperativ	(nynorsk)
imperativ	mer imperativ	mest imperativ	(bokmål/riksmål)

Antonymer

• (programmering) deklarativ

Se også

• imperativ programmering, imperativt språk

Oversettelser

som angir påbud

dansk: imperativ da(da) engelsk: imperative en(en)

svensk: imperativ sv(sv)

relatert til grammatisk imperativ

dansk: imperativ da(da) engelsk: imperative en(en)

svensk: imperativ sv(sv)

som bygger et program ved hjelp av tilstandsendringer

dansk: imperativ da(da) engelsk: imperative en(en)

svensk: imperativ sv(sv)

Substantiv

imperativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (filosofi) moralsk påbud, bestemmelse man moralsk sett bør følge
2. (grammatikk) bydeform av et verb, angir påbud eller ønske

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
imperativ	imperativet	imperativer	imperativene	(bokmål/riksmål)
imperativ	imperativet	imperativ	imperativa	(bokmål/riksmål)
eit imperativ	imperativet	imperativ	imperativa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• kategorisk imperativ
• hypotetisk imperativ

Oversettelser

moralsk påbud, bestemmelse

dansk: imperativ da(da) c og n engelsk: imperative en(en)

svensk: imperativ sv(sv) n

innen grammatikk; verbform

dansk: imperativ da(da) c og n engelsk: imperative en(en)

svensk: imperativ sv(sv) n

Dansk

Adjektiv

imperativ

1. (dagligdags, programmering, grammatikk) imperativ

Substantiv

imperativ c eller n

1. (filosofi, grammatikk) imperativ

Svensk

Adjektiv

imperativ

1. (dagligdags, programmering, grammatikk) imperativ

Grammatikk

Bøyning av imperativ		Positiv
		Attributivt
Ubestemt entall	Felleskjønn	imperativ
	Intetkjønn	imperativt
Bestemt entall	Hankjønn	imperative
	Alle	imperativa
Flertall		imperativa
		Predikativt
Entall	Felleskjønn	imperativ
	Intetkjønn	imperativt
Flertall		imperativa
Gradbøyes med mer og mest.
Adverbavledning		imperativt

Substantiv

imperativ n

1. (filosofi, grammatikk) imperativ