påbud

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

påbud n (bokmål/riksmål)

  1. normativt utsagn som beordre en person til en handling

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
påbud påbudet påbud påbudene (bokmål/riksmål)
påbud påbudet påbud påbuda (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.